Dikt-analyse av Mauren

Dikt-analyse av Mauren

Mauren er et dikt som er skrevet av Inger Hagerup i 1971 og tatt ut fra diktsamlinga ”Så rart”. Det er et uformelt dikt uten noen rim eller en fast rytme.

Diktet viser en liten maur som prøver å få kontakt med leseren og den holder en liten monolog for leseren. Den viser på ingen måte hvem det er den snakker til, så leseren kan egentlig være hvem som helst som ser på en maur.

Det er utrolig lite språklige hjelpemidler i diktet. De eneste språklige virkemidlene det er i teksten er det at mauren sammenligner seg med leseren og at mauren stiller et spørsmål? Det at mauren stiller et spørsmål gjør at leseren plutselig går fra å være passiv til aktiv. Leseren begynner å tenke og det er egentlig hele meningen med dette diktet.

Det indirekte temaet i teksten er mauren som prøver å fortelle at man ikke skal late som man er mer enn det man er, og at man kanskje burde se på seg selv før man går ut og kritiserer andre.

Dette er et fint lite dikt som jeg fikk kjennskap til på barneskolen. Forteller om hvordan du burde oppføre deg og at du kanskje noen ganger burde la vær å klage på sidemannen og heller se litt på deg selv. Det er muntlig skrevet og passer for alle

Mauren

Mauren
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?

Diktanalyse

Her vi det videre i bloggen komme et dikt og en diktanalyse til diktet

Bokanmeldelse

Bukken til havresekken

Forfatteren bruker masse skildringer av både natur og mennesker som sammen med mange språkelige bilder gir deg et godt bilde av alle situasjoner, handlinga er spennende og til tider intens. Det er veldig mye prating og tenking med seg selv, noe som kan for noen lesere bli litt slitsomt, men jeg syns det var interresant å spennende å lese og kom enda mer inn i handlinga.

Det er ikke veldig mange personer å forholde seg til, men det er bra fordi det er mye du får vite om de forskjellige personene.

Jeg syntes at boka var veldig bra og den er verdt å lese. Du føler at du får god kontakt med hovedpersonen og du føler at du bare må lese videre. Jeg har videre lyst til å lese de andre bøkene i serien og følge historien videre for å se hvordan det går med Varg Veum på videre oppdrag. Jeg vil anbefale denne boka til alle og hvis jeg skulle terningkastfeste den ville jeg gitt den

Bukken til havresekken

Bukken til havresekken

Bukken til havresekken er den første boka om Varg Veum som er en privatdektektiv. Han har et kontor som før tilhørte en lege. På døra står det V. Veum for ikke å skremme kundene. Han er ganske fattig og regningene stabler seg oppover. Plutselig ringer William Moberg, advokaten. Han spør Veum komme til kontoret hans for en jobb, han dukker opp, men forlater kontoret med en gang han hører at det dreier seg om en skillsmissesak.

Noen dager senere ringer Ragnar Veide, og ber han forfølge kona til Moberg. Så Veum begynner å følge etter Margrete Moberg etter ordre fra hennes bror. Han følger etter Margrete hver dag til hun til slutt blir funnet død i garasjen sin, med blåe merker rundt halsen.

Det blir en full etterforskning og Veum fortsetter og etterforske litt etter at Moberg igjen hyrer han for å finne ut hvem som har drept kona. Det hele blir etter hvert et stort nervepirrende spill, med hvem som er skyldig og hvem uskyldig og farer venter bak hver dør for Veum

Varg Veum

Varg Veum

Varg Veum er en privatdektektiv fra Bergen. Han har tidligere jobbet for barnevernet, men sluttet etter en episode hvor han hadde trådd over streken mot en doplanger. Han har også vært i militæret og studert juss, men avbrøyt etter en stund.

Han er en melankolsk person som på en måte minner meg om Lucky Luke. Altså virker han litt likegyldig, samtidig som han viser seg å reagere sterkt på saker som han mener er sterkt urettferdig.

For å beskrive følelsene og tankene til Varg Veum henter jeg fram et sitat fra slutten av boka:
"jeg gikk alene hjemover. Jeg hadde ikke mer å utrette. Jeg hadde god tid. Jeg hadde et stevnemøte med en flaske akevitt, men en flaske er en tålmodig venn. Den kan vente. For den venter ikke forgjeves." Det viser veldig godt hvordan Varg Veum tenker og oppfører seg.


Alle Varg Veum-bøkene har handlingen i Bergen, noe som siden forfatteren kommer derfra gjør bøkene veldig utflyllende og beskrivende om byen og du får et mye mer livaktig og bedre bilde
av miljøet.

Det har nå vært to Varg Veum filmer på kino og det er nå planlagt 6 nye i følge hjemmesida til Varg Veum. Det er både en smart, men også en risikabel ting å gjøre. Det er smart på måten at alle kommer ganske nært hverandre noe som gjør det mer fristende og se alle, men så er det også ikke alle som har rå til å dra på kino så mye med en gang.

Gunnar Staalesen

Gunnar Staalesen

Gunnar Staalesen er en av Norges fremste krimforfattere. Han ble født den 19. oktober 1947 i Bergen. Han tok utdanningen filologisk embetseksamen ved universitet i Bergen. Han har jobbet blant annet som informasjonssekretær ved Den Nationale Scene.

Hans forfattekarriere begynte med romanen Uskyldstider fra 1969, etterfulgt av Fortellingen om Barbara i 1971. Etter det ble det utgitt 2 kriminalromaner, før han skrev første boka om Varg Veum som kom i 1977. Det var Bukken til havresekken. Etter det har han skrevet 12 bøker om Varg Veum Hvor siste kom i 2006.

Han har i tillegg til Varg Veum bøkene også skrevet 9 bøker jeg ikke har nevnt som ikke handler om Varg Veum.

Gunnar Staalesen har et spennende og morsomt språk og bøkene hans er ofte samfunnskritiske noe som ikke er veldig vanlig i krimbøker. Han er også veldig flink til å beskrive ting, ikke bare fysisk men også følelser og tanker. Ett av mine favorittsitater fra boka står på siste side i siste avsnitt:
"Jeg gikk alene hjemover. Jeg hadde ikke mer å utrette. Jeg hadde god tid. Jeg hadde et stevnemøte med en flaske akevitt, men en flaske er en tålmodig venn. Den kan vente. For den venter ikke forgjeves.